Karakterer

Som tidligere nevnt blir vi gjennom ulike kapitler kjent med flere av novellens karakterer og deres synspunkter. De mest sentrale karakterene er August og storesøsteren Via.

Som sagt er ti år gamle August, eller Auggie som de aller fleste kaller han, bokens hovedperson. Han er som tiåringer flest. I det minste på innsiden. Til tross for de tjuesju operasjonene han har vært igjennom gjør den medfødte genfeilen at han har misdannelser i ansiktet. Dette er ikke bare, bare for en gutt med et ønske om å være som alle andre. Spesielt ikke når du skal begynne på en ny skole. Han viser flere ganger sine svakheter når det er som verst på skolen. Men aller mest viser han sine sterke sider. En av Auggies største personlige egenskaper er nemlig modighet. Det viser han helt fra start til slutt. Han opplever på daglig basis folk som stirrer, peker, hvisker og som for all del unngår all fysisk kontakt med han. Å måtte stå i noe sånn hver dag krever mot. Forfatteren gjør det også klart at Auggie er en normal, smart og morsom gutt på innsiden. Det har seg bare slik at utseendet er litt annerledes enn hos folk flest. Men dette stopper han ikke fra å kjempe seg videre gjennom skolehverdagen. Vi ser faktisk et vendepunkt mot slutten av novellen. Auggie vinner nemlig Henry Ward Beecher-medaljen på skolens avslutningsseremoni. Han ble kåret til den eleven som har båret fram flest hjerter. Dette var en stor seier for Auggie og han avslutter hele boken med «Alle i hele verden burde få en stående ovasjon minst en gang i livet, for vi seirer alle over verden.» På den måten kan vi si at protagonisten vant over antagonistene som i dette tilfellet var mobberne.

Når novellen bytter synsvinkel fra Auggie til hans eldre søster, Via, får vi raskt et innblikk i hvordan hun opplever at hele familien kun fokuserer på han og hans behov. «August er Sola. Jeg, mamma og pappa er planeter som går i bane rundt Sola. Resten av familien og vennene våre er asteroider og kometer som svever rundt planetene som går i bane rundt Sola» Dette gjør at hennes behov og problemer ikke blir prioritert. Hun mener selv at hun er blitt vandt til det og klarer seg på egenhånd. Allikevel kan hun se tilbake på bilder fra før Auggie var født og bli trist og glad på samme tid over hvor mye oppmerksomhet hun fikk. Det kommer tydelig fram at Via ikke føler seg sett av familien. Den eneste hun følte hun kunne betro seg til var bestemoren som nå er død. Gjennom å lese denne boken får vi ikke vite noe særlig om hennes ytre kjennetegn, men vi får et tydelig bilde på hennes indre egenskaper. Via er en svært godhjertet person som ikke vil noen vondt. Hun har aldri sett på lillebroren sin på samme måte som samfunnet har. Hun har sett Auggie for den han er og ikke for utseendet hans. Via har alltid satt sine egne behov til side, men dette tar et vendepunkt når hun i slutten av boken blir sammen med kjæresten Justin og spiller hovedrollen i et skuespill på skolen. Nå føler hun seg endelig «sett».

Til slutt vil jeg trekke inn vennene Jack og Summer. De er ikke de mest sentrale karakterene i boken, men de spiller en viktig rolle. De viser begge at de aksepterer han for den han er og de er viktige støttespillere på veien til Auggies «seier».