Vurdering av boken

Jeg mener at dette absolutt er en bok verdt å lese. Av og til kommer du over bøker som setter spor i deg og dette er en slik bok. Jeg har både ledd, grått, blitt sint og provosert, men aller mest har jeg sittet full av beundring og ettertanke. Jeg synes forfatteren har skrevet boken på en utrolig god måte. Flere ganger underveis kjente jeg virkelig følelsene hovedpersonen opplevde på kroppen. Til tross for at dette i hovedsak er en bok rettet mot barn og unge synes jeg at med dens sterke budskap burde leses av folk i alle aldre. Alt i alt, gir jeg «Mirakel» terningkast seks. Det er en god balanse mellom humor og alvor og jeg vil definitivt anbefale denne boken videre.  

Tema og budskap

R. J. Palacio har skrevet en humoristisk, men allikevel alvorlig bok med et viktig tema. Mobbing og det å være annerledes er et gjennomgående tema. Det handler om å være menneske. Om å velge å være et godt menneske. Boken sier også noe om betydningen av å ha støtte og kjærlighet rundt seg og viktigheten av å bry seg. Og det er nettopp dette jeg tror budskapet i boken er. Vi kan alle bestemme hvem vi vil være!

Skrivemåte og språklige virkemidler

Boken «Mirakel» er hovedsakelig rettet mot barn og ungdom og er derfor skrevet på en svært lettlest måte. I tillegg blir det brukt et uformelt og hverdagslig språk. Som nevnt i et av de tidligere innleggene har boken forskjellige fortellerstemmer. Både dialoger og replikker, tanker og opplevelser er å finne i de ulike kapitlene. Dette og et relaterbart språk gjør at man som leser opplever å få et større innblikk i hvordan det er å være Auggie selv, men også hvordan det er å være storesøsteren Via og vennene Jack og Summer. Å gi flere karakterer «en stemme» i boken er noe forfatteren har gjort med god grunn. Noe annet Palacio bevisst har valgt er bruken av språklige virkemidler.

Sammenligningen «som et lam til slakterbenken» er et av de mest sentrale virkemidlene som blir brukt i novellen. Det blir gjentatt opptil flere ganger, men først og fremst blir det brukt av faren for å beskrive hva han føler om at sønnen skal begynne på en vanlig skole. Auggie blir sammenlignet med et lam som skal slaktes, noe som vil si at han har svært dårlige odds for å «overleve».

Forfatteren har også beskrevet ulike hendelser i boken på en måte som skaper forståelse og bilder i hodet på leseren. Vi kaller det for skildringer og et eksempel er; «Jeg følte at jeg svevde. Det var så rart. Som om sola skinte i ansiktet mitt av full styrke og det blåste.» Her beskriver Auggie hvordan han opplevde å gå opp mot scenen for å ta imot prisen. Her blir det også benyttet tankereferat som et virkemiddel. Dette er noe han tenker, men allikevel får leseren av denne boken et innblikk i tankene hans.

Dette var bare noen få eksempler på språklige virkemidler forfatteren har brukt. I tillegg til sammenligninger, skildringer og tankereferat er det brukt metaforer, gjentakelse, ironi, personifisering og kontraster. Felles for alle språklige virkemidler er at de er med på å påvirke leserens følelser og forståelse av handlingen. Vi kan si at språklige virkemidler er snarveien til hjerte og hjerne og det har Palacio hatt i bakhodet når hun skrev denne boken.

Karakterer

Som tidligere nevnt blir vi gjennom ulike kapitler kjent med flere av novellens karakterer og deres synspunkter. De mest sentrale karakterene er August og storesøsteren Via.

Som sagt er ti år gamle August, eller Auggie som de aller fleste kaller han, bokens hovedperson. Han er som tiåringer flest. I det minste på innsiden. Til tross for de tjuesju operasjonene han har vært igjennom gjør den medfødte genfeilen at han har misdannelser i ansiktet. Dette er ikke bare, bare for en gutt med et ønske om å være som alle andre. Spesielt ikke når du skal begynne på en ny skole. Han viser flere ganger sine svakheter når det er som verst på skolen. Men aller mest viser han sine sterke sider. En av Auggies største personlige egenskaper er nemlig modighet. Det viser han helt fra start til slutt. Han opplever på daglig basis folk som stirrer, peker, hvisker og som for all del unngår all fysisk kontakt med han. Å måtte stå i noe sånn hver dag krever mot. Forfatteren gjør det også klart at Auggie er en normal, smart og morsom gutt på innsiden. Det har seg bare slik at utseendet er litt annerledes enn hos folk flest. Men dette stopper han ikke fra å kjempe seg videre gjennom skolehverdagen. Vi ser faktisk et vendepunkt mot slutten av novellen. Auggie vinner nemlig Henry Ward Beecher-medaljen på skolens avslutningsseremoni. Han ble kåret til den eleven som har båret fram flest hjerter. Dette var en stor seier for Auggie og han avslutter hele boken med «Alle i hele verden burde få en stående ovasjon minst en gang i livet, for vi seirer alle over verden.» På den måten kan vi si at protagonisten vant over antagonistene som i dette tilfellet var mobberne.

Når novellen bytter synsvinkel fra Auggie til hans eldre søster, Via, får vi raskt et innblikk i hvordan hun opplever at hele familien kun fokuserer på han og hans behov. «August er Sola. Jeg, mamma og pappa er planeter som går i bane rundt Sola. Resten av familien og vennene våre er asteroider og kometer som svever rundt planetene som går i bane rundt Sola» Dette gjør at hennes behov og problemer ikke blir prioritert. Hun mener selv at hun er blitt vandt til det og klarer seg på egenhånd. Allikevel kan hun se tilbake på bilder fra før Auggie var født og bli trist og glad på samme tid over hvor mye oppmerksomhet hun fikk. Det kommer tydelig fram at Via ikke føler seg sett av familien. Den eneste hun følte hun kunne betro seg til var bestemoren som nå er død. Gjennom å lese denne boken får vi ikke vite noe særlig om hennes ytre kjennetegn, men vi får et tydelig bilde på hennes indre egenskaper. Via er en svært godhjertet person som ikke vil noen vondt. Hun har aldri sett på lillebroren sin på samme måte som samfunnet har. Hun har sett Auggie for den han er og ikke for utseendet hans. Via har alltid satt sine egne behov til side, men dette tar et vendepunkt når hun i slutten av boken blir sammen med kjæresten Justin og spiller hovedrollen i et skuespill på skolen. Nå føler hun seg endelig «sett».

Til slutt vil jeg trekke inn vennene Jack og Summer. De er ikke de mest sentrale karakterene i boken, men de spiller en viktig rolle. De viser begge at de aksepterer han for den han er og de er viktige støttespillere på veien til Auggies «seier».

Handling, kronologi, forteller og synsvinkel

August (Auggie) Pullman er ti år og liker å gjøre ting som de aller fleste tiåringer liker å gjøre. Han spiller X-box, spiser is og elsker Star Wars. Allikevel er han ikke som alle andre. Auggie er nemlig født med en genfeil som gjør at han har et deformert ansikt. Til tross for en rekke operasjoner reagerer folk voldsomt når de for første gang ser misdannelsene i ansiktet hans. «Jeg vil ikke fortelle deg hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre.» Til nå har han vært igjennom tjuesju operasjoner og har derfor fått hjemmeundervisning av moren. Men når han nå skal begynne i femteklasse har foreldrene bestemt at han skal begynne på en vanlig skole. Vi får raskt et bilde på hva som vil komme til å være hoveddilemmaet i boken. Auggie vil bli møtt av en rekke utfordringer, i hovedsak på grunn av utseendet, når det kommer til å passe inn på den nye skolen.Vi følger han gjennom et skoleår fylt av både gode og vonde opplevelser. Men Auggie har kun ett ønske; han vil være én av alle.

Denne boken er skrevet i kronologisk rekkefølge, altså i riktig rekkefølge i forhold til tid. Gjennom ulike kapitler blir vi fortalt historien fra flere synsvinkler. Felles for dem alle er at de står skrevet i personal synsvinkel. Det vil si at det blir brukt "jeg" og vi som lesere får et innblikk i hva som foregår i hodet på personen. Til tross for at hovedpersonens kapitler er i et klart flertall skaper forfatteren et større perspektiv hos leseren ved å bygge opp novellen på denne måten.

Presentasjon

Boken «Mirakel» er skrevet av den amerikanske forfatteren R. J. Palacio og ble opprinnelig gitt ut i 2012 før en oversatt versjon av Rune R. Moen kom året etter. Novellen på 429 lettleste sider har siden den ble gitt ut vært å se på kinolerretet i tillegg til å ha vunnet en rekke priser. Blant dem er Deutscher Jugendliteraturpreis.

«Gjennomført godfølelse» Guri Fjellberg (Barnebokkritikk.no)

Velkommen

Hei og velkommen til min leserblogg! 

I tiden fremover skal jeg lese boken «Mirakel» av R. J. Palacio. Denne bloggen vil bli brukt til å gi en presentasjon av den prisvinnende boken i tillegg til de ulike virkemidlene som er blitt brukt.

Kilde